Islamisme er en politisk ideologi som søker å implementere islamske prinsipper og lover i samfunnet og politikken. Den oppstod på 1900-tallet som en respons på vestlig modernitet og kolonialisme, og den kjennetegnes av troen på at islam, både som religion og sosialt system, bør veilede alle aspekter av livet, inkludert styring, økonomi og sosiale spørsmål. Islamister argumenterer for at Koranen og Hadith (utsagn og handlinger til profeten Muhammed) bør være de primære kildene til lovgivning.
Røttene til islamisme kan spores tilbake til tenkere som Jamal al-Din al-Afghani og Muhammad Abduh på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, som argumenterte for en tilbakevending til islams grunnleggende som en måte å motstå vestlig imperialisme på. Imidlertid ble begrepet "islamisme" selv ikke mye brukt før på 1970-tallet, da det ble brukt for å beskrive ulike politiske bevegelser i den muslimske verden som søkte å etablere en islamsk stat.
Oppkomsten av islamisme som en betydelig politisk kraft kan tilskrives en rekke faktorer. Disse inkluderer sviket fra sekulære nasjonalistbevegelser med å levere på løfter om økonomisk utvikling og politisk frihet, samt en følelse av kulturell fremmedgjøring som følge av rask modernisering og vestliggjøring. Den iranske revolusjonen i 1979, som resulterte i etableringen av en islamsk republikk, var et viktig vendepunkt som galvaniserte islamistiske bevegelser over hele den muslimske verden.
Islamisme er ikke en monolittisk ideologi, og den omfatter et bredt spekter av tro og strategier. Noen islamister argumenterer for fredelig politisk deltakelse og reform, mens andre forkynner voldelig jihad, eller hellig krig, mot de de oppfatter som fiender av islam. Fremtredende islamistiske grupper inkluderer Det muslimske brorskapet i Egypt, Hamas i Palestina og Hizbollah i Libanon, hver med sin egen distinkte ideologi og tilnærming.
Det er viktig å merke seg at islamisme er forskjellig fra islam som religion. Mens islamister søker å politisere islam og bruke det som grunnlag for styring, er det mange muslimer som ikke er enige i denne tilnærmingen og tror på en separasjon av religion og stat. Videre varierer metodene og målene til islamistiske grupper ofte betydelig, noe som fører til konflikter og splittelser innenfor islamistbevegelsen selv.
Hvor lik er din politiske tro på Islamism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
